Wikimedia Conference 2014 i Berlin, er årets versjon av Chapter-konferansen hvor de lokale foreningene og brukergruppene av Wikimedia-bevegelsen, samles sammen med Wikimedia Foundation (WMF) for å diskutere status, mål og strategi for arbeidet i Wikimedia-bevegelsen. Det er drøyt 100 delegater fra nesten alle de nasjonale foreningene og en rekke brukergrupper fra de landene som ikke har noe chapter.

Denne siden er ikke lenger relevant, og innholdet må regnes som utdatert. Siden beholdes av historiske årsaker.

Norske deltakere: Astrid Carlsen. Erlend Bjørtvedt.

Konferansens hjemmeside: her.

Dag 1

 
Slik presenterte Wikimedia Norge seg til speed-datingen på WMCON.
 
Første dag av WMCON 2014. Oppsummering av State of the Movement.
 
Stephen LaPorte og Asaf Bartov leder workshop om interessekonflikt.
 
Andre dag.

Speed-dating

Delegater fra de ulike landene gikk rundt og ble kjent med hverandre, basert på hvilke tema de på forhånd hadde meldt inn som satsingsfelter. Wikimedia Norge hadde meldt inn som viktige satsingsfelt, blant annet kultursamarbeidet og kjønns-ubalansen på Wikipedia.

Interessekonflikt

Asaf Bartov, Stephen La Porte

Sesjonen gjaldt ikke interessekonflikt ift redigering (content), men i arbeidet internt i organisasjonen (governance). Interessekonflikt baserer seg på fordel, og relasjon. Man gir en fordel til noen man har en relasjon til. Typisk interessekonflikt omfatter å gi fordeler til seg selv eller familie. Venner og bekjente kan være utenfor konfliktområdet. Men konflikt kan også oppstå i grenseområder utover penger. Offentlig oppmerksomhet og PR kan være et gode (fordel) som et samarbeid med Wikipedia kan gi, og som kan utløse interessekonflikt . Hvis for eksempel et chapter gir PR til et selskap som står chapteret nær, f.eks familiemessig, kan det involvere interessekonflikt selv om det ikke er penger involvert. interessekonflikt er ikke i seg selv en ”stoppordre”, det som er viktig er at i tilfelle en mulig interessekonflikt så må man håndtere det riktig. Det viktigste er å være åpen overfor de andre (i et styre, eller lignende) at du har den interessekonflikten. Åpenhet er et avgjørende første skritt i håndtering. Full informasjon er viktig. Neste skritt bør være at personen med en interessekonflikt bør avstå fra å ta del i den aktuelle beslutningen. For eksempel ved å være med i avgjørelsen, og heller ikke påvirke de andre som skal fatte beslutningen. Hvis man følger riktige rutiner ved interessekonflikt, kan man som tillitsvalgt godt leve med å arbeide i et styre, eller lignende, hvor man er inhabil overfor en sak, ved å avstå fra å delta i diskusjonen og beslutningen om saken. Om man f.eks skal ansette et styremedlem, må dette styremedlemmet avstå fra prosessen, ansettelsen må være begrunnet og rimelig avlønnet, og ansettelsesprosessen må ha vært åpen. Å ansette et familiemedlem, derimot, vil ofte være strengere vurdert enn tilfellet med å ansette et styremedlem. Deltakerne gikk igjennom 4 eksempler på situasjoner, hvor man skulle avdekke og håndtere interessekonflikt.

FDC

Winifried Ollif fra WMF ledet sesjonen om arbeidet med å fordele innsamlede midler til de lokale chapterene. Det legges vekt på community-involvering, styreinvolvering, planleggingsevne, mål og rasjonale, og erfaringer mht pengebruk og rapportering. FDC diskuterer søknadene og har normalt ganske forskjellige meninger. De bruker et system (”Gradients of Agreement”, verdier 1-8) for å måle posisjonen av de ulike synspunktene, og komme fram til konsensus rundt varierende bevilgningsnivåer – fra mindre til mer konsensus.

Dag 2

Strategi-diskusjon

Neste WMF-strategi blir trolig 3-årig, ikke 5-årig. Det ble diskutert hvordan chaptere kan trekkes inn i prosessen, og var enighet om at det bør skje. Det kom flere innspill om at de metriske resultatene som kommer inn fra lokale chaptere, inngår i WMF sitt arbeid med strategi og resultater. Det ble også diskutert hva som er WMF sin strategi, og hva som skal være Wikimedia-bevegelsen sin strategi. Hva skal stiftelsen oppnå, og hva skal summen av chaptere og frivillige oppnå?

Wikimedia Norge fikk god tilbakemelding fra styret i Wikimedia Foundation, på at vi som Chapter har en strategi som tar utgangspunkt i WMF sine mål og at vi der har "brukket ned" disse målene lokalt i form av målbare resultatmål (antall bidragsytere, antall artikler, osv). Andre chaptere kritiserte WMF for ikke å kreve rapportering basert på målbare mål (tall) uten å bruke denne type lokale resultater til å vise resultater globalt på en systematisk måte.

Global Cafe

Hva skal bevegelsen oppnå innen 2040, 2025, og 2017?

Innspill fra de forskjellige gruppene: En, stor global "redaksjon" hvor alle deltar i samme arbeidsstrøm, mens artiklene oversettes automatisk til alle språkene. Alle språkversjonene har like mange artikler. De aktive behandler hverandre bedre. Det er mindre krangling og personangrep i debatter. Det er nye måter å samle inn og fordele penger. Wikipedia er integrert i mange arenaer i samfunnet. Alle kulturinstitusjoner vil ha en huswikipedianer. Det vil være sterke Wikimedia-organisasjoner i alle land, som trekker til seg forskning, datasamling, osv. Det vil være freedom-of-panorama i alle land. Det vil være ytringsfrihet i Kina og kinesisk Wikipedia vil ha 5 millioner artikler. Det vil være redigeringskriger i verden, i stedet for militære kriger. Det vil være minst like mange kvinnelige redigerere, som mannlige.

Mer spesielle innspill: Det vil ikke være noe mer å skrive om! Noen andre vil ha overtatt innholdet og tjener penger på det! Det vil være en Wikipedia-satellitt i verdensrommet!

FDC-finansiering

Sesjon med tilbakemelding angående FDC-finansieringen:

Innspill: Bevar ubundne midler. Gi chapterene støtte til å utvikle søknadene. La søkere endre søknaden etter review-perioden, slik at tilbakemeldingene kan brukes til forbedring før beslutning. Prosessen er for langtekkelig. Kommentarer fra FDC er ofte for lite konkrete. Vurder to-tre-årig finansiering, eller mulighet for overføring til neste år. Tenk igjennom hele finansierings-metoden på ny. Legg inn mer tid mellom beslutning og utbetaling, slik at man får tid til å ansette, for eksempel.

Dag 3

 
Alice Wiegand (DE), Frieda Briosci (IT), og Patricio Lorente (AR) på skype-link fra Buenos Aires.

Dagen starter med en sesjon hvor affilate-valgte kandidater til WMF sitt styre presenterer seg. WMF har et styre på 10 medlemmer, hvorav 5 er valgt av affiliates (chaptere og brukergrupper), mens 4 er eksterne, og 1 er forbeholdt Jimmy Wales.

  1. Frieda Briosci, Italia. Nylig avgått styreleder for WMIT. Utdannet IT-ingeniør. Hun deltok i juryen i norske WLM i 2013. Ble med på italiensk Wikipedia fra starten, og grunnlegger av WMIT. Har brukt mer enn 11 år i bevegelsen og har nå trådt til side som Chapter-leder for å gi plass for nye krefter. Er opptatt av det som skjer offline, og forholdet til det større samfunnet som helhet.
  2. Patricio Lorente, Argentina. Har vært styreleder i WMAR 2006-2012, og har sittet et år i styret for Wikimedia Foundation. Søker gjenvalg. Har vært en sentral tillitsvalgt på spansk Wikipedia (byråkrat) og av Wikimania i Buenos Aires. Arbeider som mellomleder ved et universitet, og har gjennomført mange prosjekter for Wikipedia i utdanningen. Opptatt av språkspørsmål og mer partner-tenking mellom WMF og de lokale miljøene.
  3. Alice Wiegand, Tyskland. Allerede medlem av styret, søker gjenvalg. Arbeider som rådgiver for en ordfører i en tysk kommune, og har erfaring fra WMDE. Presenterte at hun støttet beslutningen om å sette tak for antallet nye chaptere, fordi styret selv ikke var klar til å definere hva de skulle forvente av nye chaptere.

Measuring blood, sweat and tears

Wikimedia UK presenterte sitt system for å måle resultater. De har hovedmål, og avledede delmål linket til resultatmål. Når målene er kvalitative (for eksempel, "økt forståelse av åpen kunnskap i GLAM-institusjoner"), så setter de opp Proxy-mål som indikerer at man er på vei mot den måloppnåelsen, selv om man ikke faktisk måler selve hovedmålet. Resultatmålene er stort sett metriske, altså man måler for eksempel antall (eller andel) kvinner nådd gjennom aktiviteter, antall nye bidragsytere, antall redigeringer, e.l. Systemet likner svært mye på Wikimedia Norge sitt system for resultatmåling. Utfordringene er å få tak i data og måltall.

Wikimedia Tyskland la vekt på at målbare indikatorer er svært viktige ("meatrics matter"). Men hva skal man måle? Man må ikke måle bare for å måle, det må være knyttet til hva vi vil oppnå. Bestem først strategien, deretter måle-indikatorene. Ta ikke utgangspunkt i lett tilgjengelige indikatorer. Hva er langsiktige mål, hvilke hypoteser har vi, og hva er forutsetningene for å nå målene? Først når hypotesene våre er klargjort eller testet, kan vi fastslå indikatorer. Det er viktig å finne konsensus om hva som skal være målene, hva man skal oppnå. Store organisasjoner har her større utfordringer enn små.

Ansettelser i Wikimedia

Sesjonen innebar diskusjoner i grupper om utfordringer mm ved ansettelser. Ansette bør gjøre arbeid som frivillige ikke gjør, eller ikke kan gjøre. Kan tilføre kompetanse som tillitsvalgte ikke har. Viktig å unngå utbrenthet og overbelastning. Ansatte kan utfordre styre og organisasjon. Ansatte kan gi viktige bidrag til strategien og resultatoppnåelsen til chapteret.

Jessie Wild presenterte en studie fra 26 chaptere.

Tjenesten "Learning patterns" på Meta kan gi chaptere gode råd og innblikk i andres erfaringer.

Ekstern fundraising

Sør-Afrika: Open Society Foundation (OSF). Fikk innvilget driftsmidler, som et unntak. viktig å bruke midlene til et formål som var helt på linje med WMSA sine mål og formål. La til grunn suksessindikatorer som var kvalitative. Det var enklere å søke OSF enn å søke midler fra WMF.

Indonesia: Lyktes i å få betydelige midler fra Ford Foundation., Langsiktig relasjonsbygging over fire år.

Estland: Har fått mange, mindre beløp fra mange donorer, inkl to departementer og fra lotterimidler-. Utfordringer: Mer administrasjon, rapportering for hvert prosjekt, som kan ta mye ressurser dersom man har mange små finansieringskilder.

Wiki Loves Earth

Prosjektet er planlagt fra flere chaptere, koordinert av Ukraina. Konkurransen arrangeres allerede i mai, med premieringer i juni. Det er om lag 15 land som har sluttet seg til. Wikimedia Norge spilte inn forslag om senere organisering (fordi naturen ikke springer ut i Norden før juni-juli), og foreslo at organisatorene inkluderer en samlekategori for alle de landene som ikke arrangerer egen konkurranse, slik at fotografer der kan delta i en kategori for "resten av verden".

Oppsummering

Mer samarbeid og kommunikasjon mellom chapterene. Konferansen har vært svært nyttig.

Kontakt med chaptere m.m.

Vi har hatt møter eller samtaler med: De nodiske chapterene. Estland. Sveits. Nederland. Tyskland. Bangladesh. Canada. Chile. UK. Sør-Afrika.