Årsmelding for 2009-2010

Årsmelding fra styret i Wikimedia Norge for året 2009 - 2010

Styret har bestått av

Nina Aldin Thune (bokmål) – leder
John Erling Blad (bokmål) – nestleder
Philip Gabrielsen (bokmål) – kasserer
Lars Åge Kamfjord (bokmål) – sekretær (egentlig vara som møter for Jon Harald)
Trond Trosterud (nynorsk, samisk og bokmål)

Varamedlemmer

1. Herman Ferre (bokmål) –
2. Jon Harald Søby (bokmål – meta) – (egentlig styremedlem)
3. Finn Bjørklid (bokmål) –

Møter: Styret har hatt 6 styremøter og 3 arbeidsmøter. I tillegg har det vært jevnlig kontakt mellom medlemmene på mail. Det har vist seg vanskelig å få alle til å være tilstede under styremøter enten personlig eller via Skype, og vi har hatt god hjelp av første varamedlem slik at vi har vært beslutningsdyktig.

Økonomi: Det er noen sponsorer som direkte og indirekte har støttet Wikimedia Norge. Vi har også mottatt noen private gaver. Wikimedia Fundation gav oss tilskudd til Wikipedia Academy 2009. Indirekte støtte har kommet ved at sponsorer har gitt bidrag eller støttet aktiviteter som vi ellers måtte dekke selv. Slik støtte har kommet fra NUUG, Friprog, Bouvet, First Tuesday, AskAdam og Opplysningen 1881. Disse har på forskjellig vis støttet aktiviteter under uke 42 med over 200 000, men denne støtten har ikke gått til Wikimedia Norge og fremkommer derfor ikke i vårt regnskap. Sammenholdt med støtten fra andre har styrets medlemmer vært av de største sponsorene. Reiser til styremøter, andre møter og representasjon er i hovedsak dekket av styremedlemmer og dette har gjort det mulig å delta på vesentlig flere arrangement for å profilere Wikimedia Norge enn forventet.

Medlemmer: Wikimedia Norge har ca 54 medlemmer og to bedriftsmedlemmer, AskAdam og Opplysningen 1881.

Arbeid

Styret har prøvd å bygge opp Wikimedia Norge som en organisasjon og påbegynt arbeidet med en «grunnmur» som det kan bygges videre på. Dette er gjort ved at vi har arbeidet med rutiner for regnskap, organisering av dokumenter, oppbygging av nettsted og deltakelse på andre sosiale nettsteder for å bli synlige. I tillegg til dette er det nedlagt et betydelig arbeid i å etablere kontakter for å gjennomføre Wikipedia Academy og for å starte en tradisjon med slike seminarer i Norge.

Oppgaver og deres konsekvens

Vedtektenes formålsparagraf pålegger oss å styrke Wikimedias prosjekter, spesielt de på norsk og samisk, ved å:

1. samle inn økonomiske midler gjennom gaver og støtteordninger, og å fordele disse midlene.: Det er blitt arbeidet med å få inn sponsorinntekter og vi hadde overskudd etter Wikipedia Academy 2009. Vi har hatt et par bedriftemedlemmer som har bidradd med større summer. Vi har også mottatt noen gaver blant annet fra Høyskolen i Molde. Penger er brukt til Wikipedia Academy 2009 og til å finansiere styremedlemmers deltakelse og reiser i 2010 blant annet til Chaptermøte i Berlin.

2. delta i koordinering av samarbeidet mellom prosjektene, og å samarbeide med eksterne parter der dette kan tjene Wikimedias prosjekter.: Det er startet et prosjekt for å bygge opp Samiske Wikipedia. Vi har til dette mottatt en bevilging på 350 000 og har fått utbetalt 175 000, men prosjektet har større risiko enn vi i utgangspunktet trodde. Det er sendt en orientering til Sametinget. Et annet forsøk pågår sammen med Retriever for å bringe på det rene om vi kan få tilgang i Atekst.

3. styrke samarbeidet med Wikimedias prosjekter i andre nordiske land.: Styret har hatt kontakt med Wikimedia Danmark og Wikimedia Sverige. Vi hadde deltakelse på Wikipedia Academy 2009 i Bergen fra Danmark og leder og nestleder deltok på Wikipedia Academy i Stockholm i november 2009.; Vi mener det viktig å arbeide sammen med hele det internasjonale Wikipediasamfunnet og ønsker dette nedfelt i formålsparagrafen. Oppgaver planlegges og løses internasjonalt på chaptermøter og det er sterkt ønskelig at Wikimedia Norge involverer seg slik at vår røst blir hørt.

4. markedsføre Wikimedias prosjekter.: Wikimedia Norge har deltatt på en rekke seminar og konferanser i 2009 og 2010. Vi har prøvd å snakke med forskjellige grupper som lærere, journalister, forskere og studenter. Vi har blitt invitert til å delta med foredrag av Kunsthøyskolen i Trondheim, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Foredrag er gjort tilgjengelig på Slide share

5. være en høringspart overfor myndigheter og organisasjoner i forhold til opphavsrettslige spørsmål.: Styret i Wikimedia Norge har hatt kontakt med departementene. Når det skal arbeides videre med nytt lovverk og det foreligger forarbeider bør styret arbeide aktivt med en høringsuttalelse. I det arbeidet som er igangsatt blir vår røst ivaretatt av IKT-Norge som er representert i den komiteen som er oppnevnt av kulturdepartementet. Vi ble medlem av IKT-Norge i mars 2010.

Prosjekter

Det har vært utarbeidet og drøftet en rekke prosjekter. Et fundamentalt problem er at deltakere i nettsamfunnet er jobber med utgangspunkt i en serie korte «sprinter» mens foreningen trenger «maratonløpere». Vi har dermed problemer med å finne deltakere til mer omfattende prosjekter.

Wikipedia Academy2009: Styret arbeidet sammen med Høyskolen i Bergen og Friprog. Det var en rekke arrangementer i Oslo og Bergen med en diskusjon på Litteraturhuset i Oslo og selve akademiet på Bryggens Museum i Bergen som høydepunktene. I tillegg ble det arrangert en Workshop i samarbeid med Høyskolen i Bergen. Akademiet ble finansiert med sponsormidler og noe deltakeravgifter. Overskuddet fra prosjektet er brukt for å representere Wikimedia Norge. Det var mulig å følge akademiet direkte på nett og de fleste av foredragene er filmet og tilgjengelig på Wikimedia Norges wiki. Vi takker det tekniske teamet som gjorde en god jobb både med filming og med etterarbeid. Størsteparten av sponsormidler som har vært i omløp har vært knyttet til dette prosjektet.[1]

Samisk: Prosjektet er igangsatt i 2009. Det har vist seg at våre prognoser på hvor mange aktive skribenter det er mulig å få på prosjektet var for optimistiske. Denne oppfatningen har også blitt styrket ved å følge med på hva som skjer ellers innen området. Vi er kjent med at det er problemer med å få skrevet lærebøker på samisk fordi forfattere ikke har hatt nok tid til å fullføre arbeidet og mener å se sammenhenger her. En løsning er å fokusere på kurs, men dette vil bringe oss i konflikt med den opprinnelige utlysningen. Det sittende styret har varslet Sametinget at det vil bli nødvendig med omdisponeringer og har foreslått at midlene brukes på en utvidelse for maskinoversettelse. En omdisponering vil nødvendigvis inkludere en søknad om utsettelse av ferdigstilling og en ny vurdering av hvordan egenandel skal oppfylles. En utvidelse for Apertium vil ha store fellestrekk for alle språkpar, men ferdige resultater for en maskinoversettelse til samisk ligger mange år fram i tid. Løsningen vil dermed åpne for fremtidig bruk, og det nye styret må vurdere hvor raskt de ønsker resultater. [2] [3] [4]

Atekst: Dette er et prosjekt som har sprunget ut av diskusjoner som har pågått over lang tid. Flere aktiviteter henger sammen og Atekst er bare en av disse, men kanskje den som er mest synlig og enklest å forstå for skribenter inne på Wikipedia. Atekst er en tjeneste fra Retriever hvor de leverer tilgang til avisenes redaksjonsarkiver eller «Google for journalister». Ved at skribenter får tilgang så bruker de mer referanser, ved at det brukes referanser til aviser så får Atekst trafikk. Det diskuteres også direkte lenking til arkivet med gratis lesetilgang for brukere når artikler er brukt som referanse. Forsøkene over en måned resulterte i omtrent 2600 artikkeloppslag som representerer en normalkost på 60-70 000kr. [5]

Kurs: Det er to kurs under arbeid hos Freecode, hvor ett kurs om Wikipedia ferdigstilt og ett kurs om Mediawiki er under arbeid. Kurset som er laget vil bli avholdt første gang 30. april til 4. mai. Wikimedia Norge vil få en cut på betalende kursdeltagere som vi henviser til dem og som blir med på disse kursene, alternativt kan vi sende våre folk på kurs hos dem. I tillegg er kursene gitt en fri lisens slik at vi kan bruke kursmateriellet til egne kurs. Eneste føringen er at vi skal bruke FreeCode hvis vi vil levere disse kursene i en kommersiell setting. Vi har også sett på andre løsninger for å få til dette, men etter at alternativer har feilet gjentatte ganger over flere år så valgte vi å skjære gjennom og gikk for denne løsningen. [6]

Ytterligere informasjon finnes på Liste over oppgaver.

Medlemsverving

Fra referat fra forrige årsmøte:

Enighet om at det bør arbeides med å få flere medlemmer. Harry Wad fremmet forslag om å holde en vervekampanje, og gjøre det lettere å bli medlem (f.eks. med registrering via PayPal), og Jon Harald Søby kom med forslag om innføring av medlemsfordeler. Hans Rosbach påpekte at det bør være et formål ved å bli medlem, og viktigheten av aktiviteter og arrangementer.

Styret har brukt disse forslagene. Vervekampanje er ført ved notiser på tinget og andre tilsvarende fora på de andre prosjektene, spesielt i forbindelse med akademiet og før fristen for innmelding med stemmerett løp ut, og vi har brukt eksterne sosiale medier. Det er også blitt nevnt at vi ønsker medlemmer i forbindelse med intervju. Vi hadde en fungerende PayPal konto en tid, men fikk ikke inn midler via den. Lenke til kontoen ble derfor gjemt på donersiden da den ikke virket lengre. Vi har ikke brukt sitenotice på prosjektene da vi har fått tilbakemeldinger fra nettsamfunnet at de mener dette er et uønsket virkemiddel. Vi hadde lavere deltakeravgift for medlemmer på Wikipedia Academy som var et arrangement og fikk da en del nye medlemmer.

Det er to forhold som er bestemmende for om brukere melder seg inn; hva kan jeg gjøre for denne organisasjonen og hva kan denne organisasjonen gjøre for meg. Utfra hvem som er delaktige i driften av organisasjonen er den første gruppen nokså liten. Den siste gruppen er veldig fokusert på hvilken fordeler som kan oppnås ved å være medlemmer, og så langt har organisasjonen hatt relativt få (for ikke si ingen) medlemsfordeler, men vi opplevde at vi fikk en del nye medlemmer i forbindelse med Wikipedia Academy 2009 da slike fordeler fantes. Vi tror at det viktigste virkemidlet er medlemsfordeler som støtter opp om nettsamfunnets ønsker og behov. Tilgang til tjenester slik som Atekst er medlemsfordeler som betyr noe for nettsamfunnet.

Forholdet i andre land: De største landene medlemsmessig er Tyskland med over 500 medlemmer og Frankrike med 200. [7] Disse landene har et forsprang på oss da de har hatt sine chapter i flere år. Ut fra tallene og vår befolkning så er ikke rundt 50 medlemmer så mye mindre enn land vi kan sammenligne oss med. Utfra forholdstall relativt til bokmål er 2,2% av de aktive brukerne medlemmer. Dette er tall relativt til aktive skribenter i løpet av 30 dager. Tilsvarende tall for Tyskland er 2%, Frankrike 1,2%, Nederland 2%, Italia 1,9%, Israel 0,9% og Finland 0,6%. Chapteret i Sverige har klart det imponerende 5,5%. Det er grunn til å tro at tallene vil stabilisere seg på en faktor relativt til antall aktive skribenter. Det er nok grunn til å tro at vi kan drive tallet opp til noe over antallet av veldig aktive skribenter (dvs over 100) men antakelig ikke vesentlig over antallet aktive hver måned (dvs over 3000) hvis vi ikke kan gi medlemsfordeler som skaper interesse.

Bruk av andre eksterne fora: Vi publiserer målrettet på fora hvor vi når bestemte målgrupper og for å komme i dialog med brukere. Dette gjør at vi over tid når gjennom med vårt budskap til de vi oppfatter som viktige. Dette er et arbeid som vil måtte ta lang tid. Det kan også nevnes at Wikimedia Norge har en Facebookside med 235 tilhengere som er dobbelt så mange som Sverige. Vi oppfatter dem som personer som deler vår visjon om å gjøre kunnskap tilgjengelig fritt for flest mulig av jordens mennesker, – selv om ikke alle er betalende medlemmer. På sonen inne på Origo har vi et par hundre lesere på relativt smale artikler ved hver publisering. Vi har idag tilstedeværelse på de viktigste sosiale plattformene i Norge, med unntak av Nettby. [8] [9] [10] Under Wikipedia Academy ble det eksperimentert med andre plattformer for å se om disse gav mer effekt. [11] [12] Det bør ses på om vi i større grad kan få til samkjøring av publisering på de ulike plattformene, enten automatisk eller manuelt ved å etablere rutiner. Noen av plattformene kan antakelig brukes til en mer aktiv medlemsverving.

Wikitreff

Det er gjennomført fem sosiale treff sist år, hvorav ett i Trondheim. Tidligere har vi holdt en nokså høy aktivitet i Oslo på wikitreff, men aktiviteten har tildels ligget nede siste året. Ett større arrangement var julebord på Akersberget restaurant. Det viste seg ikke mulig å få til et arrangement i forbindelse med passering av 250 000 artikler på bokmål. Vi bør finne en løsning da dagens Wikitreff ikke fungerer etter hensikten. Treffene er svært viktige for å få folk til å senke skuldrene. Ett alternativ som ble diskutert på sist julebord var «Wikitalks» hvor vi lager åpne møter med foredrag. Største problemet er at noe slikt vil kreve betydelig mer organisering.

Det virker som om brukere er relativt lite mobile i forbindelse med treff, et wikitreff i Oslo blir stort sett oppsøkt av osloborgere. I andre landsdeler er folk litt mer mobile, men ikke i utstrakt grad. Selv større arrangement vekker relativt liten interesse. Dette ble observert både ved Wikipedia Academy i Bergen og i Stockholm. Aktiviteter må derfor organiseres utfra hvilken interesse en oppnår i lokalområdet.

Andre organisasjoner

Etter at vi fikk invitasjon til å bli med i enkelte organisasjoner ble det sendt søknad om medlemskap til Innovation Forum Norway (lukket forum), Movation (lukket forum), IKT-Norge (åpen medlemsorganisasjon) og Populus (åpen paraplyorganisasjon). På Tinget er det ytret en innsigelse på et eventuelt medlemskap i Populus. Vi er invitert til de to førstnevnte organisasjonene. En utferdiget søknad til Frivillighet Norge (åpen paraplyorganisasjon) er ikke sendt.

Et problem med involvering i andre organisasjoner er at de ønsker et aktivt medlemskap. Spesielt gjelder dette de som tar kontakt med oss. Enkelte uttrykker dette såvidt kraftig at om vi ikke involverer oss som aktive medlemmer så blir vi strøket. Dette gjør at vi må begrense oss til de organisasjonene som betyr noe for oss, vi kan ikke bruke kapasitet på organisasjoner hvor vi ikke har tilstrekkelig felles mål.

Mediakontakt

I løpet av dette året har mediedekningen av Wikipedia vært sterkt økende. Selv om en del av spørsmålene fra journalister også går til pressekontaktene på de ulike prosjektene, er det mange som kontakter styret for Wikimedia Norge. Det nåværende styre ble kontaktete mye da Store Norske Leksikon ble gratis (selv om det skjedde før nåværende styre ble valgt) og da det meldte nedlegging. Både leder og nestleder har fått henvendelser fra media, og begge har vært med i kulturprogrammer i radio. I forbindelse med Wikipedia Academy var Jimmy Wales på riksdekkende TV. I løpet av året har det vært en rekke kontakter med journalister, noen ganger har det blitt oppslag, andre ganger har det gitt journalistene større forståelse for hvordan wikipedia fungerer. I tillegg brukes stoff fra wikipedia i sterkt økende grad. Det gjelder også vårt billedarkiv hos Wikimedia Commons.

Utsatte oppgaver

Fundraising: Vi har dessverre ikke klart å få tid til å gå igjennom et forslag til samarbeid fra Wikimedia Fundation om Fundraising i 2009. Ved hvert årsskifte er det en større innsamlingsaksjon, men samarbeidet er mer omfattende enn kun denne aksjonen. Det er planlagt et møte i Bristol 14-16 mai 2010 der en vil jobbe videre med planer for dette året og noen fra styret bør delta på dette møtet. (Merk at det er divergerende syn i nettsamfunnet på organisasjonens rolle i forbindelse med innsamlingsaksjoner.)

Skattefritak: Det er utferdiget to søknader om skattefritak på gaver. De gjelder gaver generelt og gaver til forskningsformål. Disse er ikke sendt da det må avklares om dette vil komme i konflikt med avtaler om felles innsamlingsaksjoner.

Orientering til Sametinget: Orienteringen som er oversendt Sametinget medfører at det må utarbeides en ny prosjektplan i løpet av april eller senest første uken av mai. Dette på grunn av søknadsfristen for nettskap 2.0.

Frigivelse av billedmateriale: Styret har sett på en rekke muligheter for å få frigitt bilder som kan legges på Wikimedia Commons under en fri lisens. Det har vært samtaler med flere instanser. På slutten av 2009 hadde vi møter med Kunnskapsforlaget for å utrede om det var mulig å samarbeide. Ønsket for både Wikimedia Norge og Kunnskapsforlaget var å finne områder for samarbeide som kunne styrke Wikipedia og Store Norske Leksikon Begge parter var på det tidspunkt enige om at frigivelse av bilder som kunne brukes av alle var et egnet samarbeidsområde. Det ble konkret diskutert et digitaliseringsprosjekt som det ville være mulig å søke om midler til. Dessverre har Kunnskapsforlaget ikke ønsket å arbeide videre med dette prosjektet, men sagt de kanskje kommer tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Forholdet til Valg og kontrollkomiteen

Styret har hatt store problemer med å tilfredsstille Valg og kontrollkomiteens krav. Komiteen tolket vedtekter bokstavelig og bad om innsyn i alle vår dokumenter. Det er derfor viktig at det kommer på plass bestemmelser om når slikt innsyn skal utføres da vi opplevde det som mistillit til det sittende styret som jobbet hardt og intenst for å få tiden til å strekke til.

Uke 42 (Wikipedia Academy): Vi fikk omfattende «pålegg» like før akademiet bl.a. ønsket en at det ble utarbeidet fremdriftsplaner og detaljert budsjett. På dette tidspunktet hadde vi ikke erfaringstall å vise til, men vi hadde en kostnadsoversikt ut fra priser vi innhentet som omfattet lokale, middag etc. og arbeidet med å få inn sponsormidler. Listen ble løpende justert slik at vi visste vi hadde dekning. Vi hadde også oversikt over hvilke tema vi ønsket og hvilke foredragsholdere. I praksis er det slik at mange ikke gir tilbakemelding før like innpå et arrangement og det var vanskelig å utarbeide konkrete planer. Det var også vanskelig å ha en komplett oversikt over hvor mange som ønsker å delta, mange dukket da også opp uanmeldt på Wikipedia Academy og betalte i døren. Vi åpnet også for at skoleelever og studenter skulle kunne delta gratis ved å vise skolebevis eller studiekort. Om akademiet var vellykket er opp til andre å avgjøre.

Medlemssituasjonen: Komiteen bad oss også om å arbeide mer med å verve medlemmer. Vi bad dem være behjelpelige med dette da styret ikke hadde kapasitet til mer arbeid enn det som var gjort allerede. En ytterligere medlemsverving må være alles ansvar, ikke bare styrets. Det ble også opplyst på prosjektene om at de som ønsket stemmerett på årsmøte måtte melde seg inn før fristen. I tillegg hadde medlemmer fordeler i forbindelse med akademiet som gjorde at vi fikk noen flere medlemmer. Det er nå en jevn økning av medlemmer, men det synes ikke som det er mulig å drifte organisasjonen kun på grunnlag av inntekter fra medlemsmassen.

Samisk Wikipedia: Komitéen og styret har hatt ulik oppfatning av hva Sametinget har gitt støtte til, hvordan pengene skal brukes og hva som er tidsrammene. Det er styrets oppfatning at en eventuell endring av prosjektet må skje i samråd med Sametinget og at så lenge det ikke eksisterer endrede og godkjente prosjektplaner kan ikke disse pengene brukes for andre formål enn det søknaden angir. I tillegg kan vi ikke påregne å få aksept for en omdisponering som bryter med den opprinnelige utlysningen.

PayPal-problemet: Vi opplevde også at enkelte i nettsamfunnet og kontrollkomiteen ikke aksepterte at vi opplyste om Wikimedia Norges banknummer da en giver ville støtte oss og PayPal ikke fungerte. Vi visste om dette da det var diskutert på interne mailinglister og ble oppfordret av Høyskolen i Molde til å legge ut tilleggsinformasjon. PayPal var nede i flere døgn og opplysninger om vårt bankkontonummer ville ikke kommet i veien for den sentrale innsamlingsaksjonen. Denne opplevelsen har også gjort oss litt tilbakeholdne med å bruke prosjektene og begrenset vår mulighet til å drive større verveaksjoner. Å få åpen kritikk i nettsamfunnet fordi en arbeider til dets beste er ikke en hyggelig opplevelse, og vi håper at slikt ikke skjer i fremtiden.

Fremtiden

Ved årets begynnelse ble det utarbeidet en plan for videre arbeid. Noe er utført, noe er planlagt videre, men det bør arbeides aktivt med flere prosjekt.

Sekretariat: Det er ønsket et sekretariat da aktiviteten antakelig er vesentlig over ett årsverk. Et sekretariat bør ikke involvere seg i produksjon av innhold, men det bør være i dialog med styret og nettsamfunnet. Det franske chapteret ansatte en sekretær for kort tid siden. I den forbindelse delte de med oss den prosessen dette hadde vært, og at de hadde arbeidet med dette i fire måneder for å få det til. Det tar tid å få etablert en slik løsning, og en sekretær skal ha lønn noe som må finansieres fullt ut. Det er derfor viktig at styret som skal lede Wikimedia Norge har nok arbeidskapasitet til å opprettholde aktiviteten selv uten sekretariat.

Nytt styre: Valg og kontrollkomiteen har forelagt sitt forslag til styre først for leder til uttalelse, og det er nå offentlig kjent. I utgangspunktet var valgkomiteens innstilling at leder skulle fortsette.
Leder er så bekymret for at et styre ikke vil ha nok arbeidskapasitet at plassen er stilt til rådighet, selv om ønsket er å fortsette som leder og arbeide med de oppgavene vi har igangsatt og planlagt videre.
Vi har hatt en nestleder som har utført arbeidsoppgavene til et sekretariat, som har avtalt møter, skrevet dokumenter og tilrettelagt alt for leder på beste måte. Det har gjort at vi har kunnet gjennomføre en rekke oppgaver. Vedkommende er villig til å fortsette dette arbeidet som medlem i et nytt styre. Leder har ikke mulighet til å gjøre alt dette arbeidet alene i tillegg til å holde seg oppdatert på internasjonale mailinglister og wikier. Det vil kreve mer enn en 40 timers uke.
Ønsket er at de medlemmene i styret som ønsker gjenvalg skal vurderes av årsmøtet på lik linje med andre foreslåtte kandidater og ut fra det arbeid de har gjort i inneværende år.

Ledelse av styret: Leder vurderer det internasjonale samarbeidet med Wikimedia Fundation som meget viktig og er innstilt på å fortsette som leder om det er ønsket av årsmøtet. Leder ønsker da å samarbeide med de personene i styret som årsmøtet ønsker. Det internasjonale arbeidet og de oppgaver som er naturlig for leder vil da ha første prioritet.

Valg og kontrollkomiteens retningslinjer: Det er også ønskelig at årsmøtet ser på de problemene som Valg og kontrollkomiteens retningslinjer har medført og finner en løsning på problemene, dette for å lette arbeidet for alle i fremtiden.

For styret 12.04.2010,

Nina Aldin Thune
Leder Wikimedia Norge